<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Konkurranseklausuler i aksjekjøpsavtaler

Av Lene Sakariassen , 7. mars 2016

577A7548_banner

Vil de nye reglene i arbeidsmiljøloven om konkurranseklausuler få anvendelse på konkurranseklausuler i aksjekjøpsavtale når selger også er ansatt i selskapet? Nei, mener jeg. Det er flere grunner til det.

Innholdet i de nye reglene

Arbeidsmiljøloven har nylig fått et eget kapittel om konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold. Blant annet innebærer reglene at en ansatt skal lønnskompenseres for en konkurranseklausul som innebærer at vedkommende i praksis får en karenstid etter avsluttet arbeidsforhold. Jeg skal ikke analysere disse reglene nærmere i detalj her, men nøyer meg med å påpeke at jeg er fornøyd med at konkurranseklausulene har fått en plass i arbeidsmiljøloven. Norsk arbeidsliv har i for lang tid hatt en uoversiktlig rettssituasjon, og til en viss grad vært preget av uhensiktsmessige konkurranseklausuler, samt fravær av korresponderende vederlag på arbeidstakers hånd. I praksis har jeg imidlertid registrert at de nye reglene reiser spørsmål om lovens anvendelsesområde ved inngåelse av aksjesalgsavtaler hvor konkurranseklausulen inntas i aksjesalgsavtalen, i stedet for i arbeidsavtalen. 

Konkurranseklausuler i arbeidsavtaler

Tilfellet jeg her vil ta opp er mer presist om arbeidsmiljølovens kapittel 14 a kommer til anvendelse dersom (typisk) en gründer som også arbeider i selskapet, skal selge aksjene i selskapet sitt. I disse tilfellene er det ikke sjelden at aksjekjøpsavtalen inneholder bestemmelser om at selgeren (gründeren) ikke får starte, drive eller delta i tilsvarende virksomhet i en bestemt periode etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Dersom denne konkurranseklausulen er inntatt i selgerens arbeidsavtale er saken klar: da er klausulen tatt med som ledd i arbeidsforholdet og må anses omfattet av arbeidsmiljøloven kapittel 14 a, slik at både arbeidsgiver og arbeidstaker (gründeren) må følge reglene her.

Konkurranseklausuler i aksjekjøpsavtaler

Imidlertid; dersom konkurranseklausulen kun er inntatt i aksjesalgsavtalen må dette betraktes som et aksjonærforhold hvor et eventuelt vederlag for konkurranseklausulen er hensyntatt i vederlaget for aksjene. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig å ta opp nettopp dette i aksjesalgsavtalen for å sikre at konkurransebegrensningen gjøres gjeldende overfor selger i egenskap av selgende aksjonær. Slik jeg ser det er det i slike tilfeller lite naturlig å si at arbeidsmiljølovens regler kommer til anvendelse. 

Hva med skattemessig klassifisering?

Spørsmålet om skattemessig klassifisering av vederlaget selger mottar for salg av aksjene er imidlertid et annet og vanskelig spørsmål. I de fleste sakene vi ser i praksis er det som regel avtalt en konkurranseklausul i tillegg til en eller annen form for arbeidsplikt. Om en konkurranseklausul alene kan innebære at hele eller deler av vederlaget for aksjene skattemessig kan anses som lønn må bero på en konkret vurdering. Etter mitt syn bør imidlertid heller ikke den skattemessige klassifiseringen - om skattemyndighetene skulle komme til at hele eller deler av vederlaget skal klassifiseres som lønn - lede til at konkurranseklausulen i aksjekjøpsavtalen blir å anse som inngått som ledd i arbeidsforholdet. 

Avtaleregulering

Mine synspunkter her forutsetter at det avtalemessige grunnlaget er presist. Med dette mener jeg at det må være klart i avtaleverket at konkurranseklausulen er del av aksjekjøpsavtalen, at konkurranseklausulen er tilfredsstillende regulert og at det ikke finnes noen konkurranseklausul i arbeidsavtalen. 

Videre er det grunn til å påpeke at det ikke er “fritt frem” for konkurranseklausuler utenfor arbeidsmiljølovens kapittel om konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold. Avtaleloven § 38 fastslår at en konkurranseklausul som innebærer at noen forplikter seg til å ikke drive virksomhet av en viss art eller ta ansettelse i virksomhet av en viss art vil ikke være bindende dersom den “urimelig innskrenker vedkommendes adgang til erverv eller må anses for å strekke seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse”. 

Det er med andre ord viktig for alle parter å holde styr på avtalene og være tydelige om de avtalene som er gjort. Som alltid…

Interesseområder: Forretningsjus, Legal, konkurranseklausuler, arbeidsmiljøloven, avtaleloven

Dele artikkelen:

Lene Sakariassen

Lene Sakariassen
Jeg heter Lene Sakariassen og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Her leder jeg firmaets avdeling for forretningsjus i Oslo, et tradisjonelt fagområde som på mange måter også er beskrivende for min faglige kompetanse og bakgrunn.

Jeg har mange års erfaring som rådgiver innenfor ulike områder av forretningsjussen, men har opparbeidet meg særlig bred kompetanse innenfor arbeidsretten, selskapsretten og kontraktsretten. Nå kan man kanskje spørre seg om disse temaene er relevante på Norges Skatteblogg, men slik vi ser det er temaene nært tilknyttet hverandre, og dette skal jeg illustrere nærmere i mine kommende blogginnlegg.

Transcript av filmen
lene.sakariassen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter