<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Covid-19 og bankenes tapsavsetninger

‹ Tilbake til artikler

Bakgrunn

Covid-19 har hatt store konsekvenser for bedrifter og husholdninger både nasjonalt og globalt. For Norge har det medfølgende fallet i oljeprisen og valutakurs forsterket de negative effektene for deler av næringslivet. Hva de endelige konsekvensene blir, er det umulig å forutsi.

For å imøtegå de negative konsekvensene, implementerer myndigheter over hele verden kraftige økonomiske tiltak, herunder rentekutt. I Norge er det innført flere økonomiske tiltakspakker rettet mot de ulike gruppene som rammes av tiltakene. 

Regjeringen har fått på plass en statlig lånegaranti for banklån særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter og gjenopprettet Statens obligasjonsfond rettet mot bedrifter som legger ut obligasjonslån. Staten har tatt over en stor del av ansvaret for lønnsutbetalinger for permitterte og satsene for utbetalinger er økt. Videre er det iverksatt direkte støtteordninger mot særskilte næringer.

I tillegg har Finansdepartementet gjennom reduksjon i kravet til motsyklisk bufferkapital redusert kjernekapitalkravene til bankene for derigjennom å øke bankenes utlånskapasitet.

Hvordan dette samlet vil påvirke norske banker er for tidlig å spå, men Covid-19 (og tilhørende fall i oljepris og valutakurs) kan påvirke husholdninger og bedrifter sin evne til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til deres låneforhold. Enkeltpersoner og bedrifter kan ha en spesiell eksponering for de økonomiske virkningene i deres geografi og industrisektor. Mer bredt kan reduksjoner i prognoser i økonomisk vekst øke sannsynligheten for mislighold (PD) hos mange låntakere, tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD).

Covid-19 vil etter innføringen av IFRS 9 potensielt kunne ha stor betydning for bankene da tapsavsetningene etter IFRS 9 skal innregnes basert på forventet kredittap. Beregningen skal være fremadskuende og PD skal være et point-of-time-estimat dvs. at en for Q1 2020 skal legge til grunn 12-måneder og livslang PD pr 31.03.2020. 

Under har vi adressert enkelte forhold relatert til tapsmodellen som vi mener en bør være oppmerksom på i forbindelse med avleggelse av Q1 2020.

Modifikasjon/betalingsutsettelser

Covid-19 kan medføre reforhandlinger eller endringer av de kontraktsregulerte kontantstrømmene knyttet til eksisterende utlån. Mange banker tilbyr nå låntakere som er i finansielle problemer utsettelse av avdrag på lån. Når det gjennomføres en modifikasjon i de kontraktsmessige betingelsene må det vurderes om modifikasjonen representerer en justering av det eksisterende utlånet eller om modifikasjonen medfører at utlånet skal vurderes som et nytt utlån. Midlertidige utsettelser i avdragbetaling vil normalt ikke medføre en fraregning av utlånet dvs. instrumentet anses regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende utlånet. Brutto balanseført verdi beregnes på nytt som nåverdien av de reforhandlede eller endrede kontraktsregulerte kontantstrømmene, diskontert med utlånets opprinnelige effektive rente. Endring i brutto balanseført verdi resultatføres. Eventuelle påløpte kostnader eller honorarer justerer den endrede finansielle eiendelens balanseførte verdi og amortiseres over den endrede finansielle eiendelens gjenværende levetid.

I den grad banken utsteder nye utlån hvor det avtales klausuler om avdragsutsettelse eller stopp i renteberegning, må banken være særskilt oppmerksom på at slike klausuler kan påvirke konklusjonen av hvorvidt kontantstrømmene i utlånet kun er betaling av avdrag og renter på utestående hovedstol (SPPI-testen). Dersom utsteder, etter kontrakten, kan være nødt til å frasi seg renter eller utsette avdrag uten rentekompensasjon vil den praktiske konsekvensen være at SPPI-testen ikke er oppfylt.

Betyr en modifikasjon at utlånet er i trinn 3?

Det følger av definisjonen av kredittforringet finansiell eiendel (se IFRS 9.A) at:

"En finansiell eiendel er kredittforringet når en eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrømmer, har funnet sted. Indikasjoner på at en finansiell eiendel er kredittforringet, omfatter observerbare data om følgende hendelser:

c) når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert."

Dette innebærer at en ofte vil se disse i trinn 3. Dersom låntaker kun får en midlertidig avdragsutsettelse («forbearance») betinget av inntektsbortfall relatert til Covid-19 og banken fortsetter å renteberegne lånet, vil det være naturlig å anta at låntakers kredittrisiko har økt vesentlig så sant det ikke er tilstrekkelig bevis på det motsatte. Denne låntakeren vil derfor normalt befinne seg i trinn 2 dersom det ikke foreligger andre indikatorer som tilsier at låntaker er kredittforringet.

Kan et utlån forbli i trinn 1 selv om låntaker har fått betalingslettelse?

Enkelte banker gir nå tilnærmet automatisk midlertidig betalingsutsettelse uavhengig av den underliggende kredittrisikoen relatert til kunden. I et slikt tilfelle vil ikke en betalingsutsettelse i seg selv være en faktor som automatisk trigger en migrering av utlånet, men en må vurdere den underliggende kredittrisikoen relatert til utlånet (som en normalt gjør ved ECL beregning).

I denne forbindelse har ESMA (Accounting implications of the Covid-19 outbreak on the calculation of expected credit losses in accordance with IFRS 9.) uttalt at:

"Furthermore, when relief (forbearance) measures are provided to borrowers by issuers, ESMA notes that these measures should be analysed taking into account all the facts and circumstances, in order to distinguish, for example, whether the credit risk on the financial instrument has significantly increased or whether the borrower is only experiencing a temporary liquidity constraint and there has not been a significant increase in credit risk."

Inputparametre for beregning av ECL

Beregningen av ECL kan generelt uttrykkes ved følgende formel :

der

ECL     =           Forventet kredittap (Expected Credit Loss)

PDt      =          Sannsynlighet for mislighold i periode t (Probability of Default)

LGDt   =          Tap gitt mislighold i periode t (Loss Given Default)

EADt   =          Eksponering ved mislighold i periode t (Exposure At Default)

Dt        =          Diskonteringsfaktor for periode t

Enkelte banker kan benytte andre mer forenklede modeller hvis modellene er konseptuelt i tråd med IFRS 9. 

Sannsynlighet for mislighold (PD)

Beregningen av «ECL» er videre avhengig av om hvorvidt det har skjedd en "vesentlig økning i kredittrisiko" siden førstegangsinnregning eller ikke, da det avgjør hvorvidt en skal innregne forventet kredittap over levetiden til engasjementet eller bare 12 måneders forventet kredittap. Vurderingen av hva som utgjør en vesentlig økning i kredittrisiko vil følgelig ha betydelig innvirkning på det forventede kredittapet en innregner.

Hva som utgjør en vesentlig økning i kredittrisiko er ikke definert i IFRS 9.  Det er opp til den enkelte bank og identifisere relevante faktorer som indikerer en vesentlig økning i kredittrisiko basert på fakta og omstendigheter som er spesifikke for den finansielle eiendelen, og hvordan virksomheten styrer kredittrisiko. Vurderingen bygger normalt på tre elementer:

  • Et kvantitativt element
  • Et kvalitativt element
  • 30 dpd ‘Backstops’

Det kvantitative elementet er den primære indikatoren for å vurdere hvorvidt det foreligger en vesentlig økning i kredittrisiko. Vurderingen baseres i utgangspunktet på endringen i risikoen for mislighold (PD) over forventet levetid for det finansielle instrumentet. Det vil si at en sammenligner risikoen for mislighold i det finansielle instrumentet på rapporteringstidspunktet med risikoen for mislighold i det finansielle instrumentet for gjenværende periode målt på datoen for førstegangsinnregning.

Covid-19 vil etter all sannsynlighet ha økt risikoen for mislighold. På grunn av kort tid siden utbruddet vil bankene i forbindelse med Q1 2020 nødvendigvis ikke ha grunnlagsdata for oppdaterte PD-er. Dette innebærer at en må legge mer vekt på kvalitative indikatorer ved vurderingen om banken skal flytte engasjementer fra trinn 1 til trinn 2, jf. diskusjonen over vedrørende betalingslettelse.

Tap gitt mislighold (LGD)

Tap gitt mislighold (LGD) må revurderes i den grad Covid-19 f.eks. har hatt en negativ effekt på sikkerheten. For et vanlig boliglån vil man blant annet kunne se for seg fallende boligpriser eller redusert omsetningshastighet i boligmarkedet som faktorer som påvirker LGD. For andre typer lån med eiendom som sikkerhet må man vurdere påvirkningen Covid-19 vil ha for leiebetalinger. Dette vil kunne variere avhengig av eiendomstype, men effekten vil typisk være størst for hotelleiendommer, kjøpesentre eller andre handelsbygg.

Eksponering ved mislighold (EAD)

Eksponering ved mislighold (EAD) må revurderes da Covid-19 typisk vil kunne medføre at låntakere på grunn av usikre tider vil trekke opp ubenyttede kreditter og/eller utsette tilbakebetalinger.

Selv om låntaker forventes å betale inn utestående, men betaler senere enn hva som følger av kontrakten vil det foreligge et kredittap hvis ikke banken får kompensert for tidsverdien av penger.

Fremadskuende informasjon (makroøkonomiske scenarioer)

Det følger av IFRS 9 at ECL er et objektivt og sannsynlighetsveid beløp som skal fastsettes ved å vurdere en rekke mulige utfall. Ved vurderingen skal det legges til grunn rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige, uten urimelige kostnader eller innsats på rapporteringstidspunktet, om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige økonomiske forhold (IFRS 9.5.5.17).

IFRS 9 krever mao. at fremtidsrettet informasjon (inkludert makroøkonomisk informasjon) vurderes både når man vurderer om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko og når man måler forventet kredittap.

De fleste bankene har lagt til grunn 3 scenarioer («base case, best case og worse case»). 

Etter all sannsynlighet vil det nedside scenarioet som p.t. ligger til grunn ikke tilstrekkelig reflektere konsekvensene av Covid-19. Dette kan kompenseres for  ved enten å: 

  • legge til ytterligere nedside scenarioer relatert til ulike scenarioer for utvikling i smitte og økonomi, for eksempel utsatt oppsving og langvarig nedtur,
  • endre dagens nedside scenario og/eller
  • endre vektingen av eksisterende scenarioer og/eller
  • bruke en «overlay» (for de som har en mer enkel tapsmodell).

Det vil for de fleste banker ikke være tilstrekkelig å øke vektingen av dagens nedside scenario.

Det sagt minner vi om at fremtidsrettet informasjon som brukes til å innlemme virkningen av Covid-19 i beregningen av estimert forventet kredittap (ECL) i henhold til IFRS 9 må være både rimelig og støttbar. Gitt den korte historikken av Covid-19, kan det argumenteres for at det foreløpig er veldig lite slik informasjon tilgjengelig, og at utarbeidelsen av pålitelige og detaljerte prognoser kan være svært utfordrende. I den grad bankene kan utarbeide pålitelige prognoser, bør disse reflektere usikkerheten om lengden av det sjokket som nå forventes, og hensynta de betydelige økonomiske støttetiltakene som allerede er kunngjort av både norske og globale myndigheter. Dette bør også inngå som en vurdering i forhold «staging». Da utviklingen nå skjer rask og da ECL skal beregnes på balansedagen er det viktig at banker forbereder ECL beregningen slik at de er i stand til å foreta en forventningsrett vurdering på balansedagen.

Denne usikkerheten omtales også av ESMA (og ECB) jf :

"Issuers should assess the extent to which, amongst other facts, the high degree of uncertainty and any sudden changes in the short-term economic outlook are expected to result in impacts over the entire expected life of the financial instrument. Such considerations are integral to the functioning of the ECL model under IFRS 9 and ESMA highlights that the Standard does not envisage any automatism as to how such contextual factors should impact on the loan loss provisioning. In particular, given the scarcity of available and reliable information in the current context, issuers will face problems in generating reasonable and supportable short-term economic forecasts.

 In this context, ESMA highlights the recent ECB supervisory measures taken in reaction to the coronavirus in this area (i.e. the recommendation that, given the current state of uncertainty linked to the COVID-19 outbreak, within the framework provided by IFRS, issuers give a greater weight to long-term stable outlook as evidenced by past experience and take into account the relief measures granted by public authorities – such as payment moratoria).

 Finally, in ESMA’s view, when making forecasts, issuers should consider the nature of this economic shock (i.e. whether the COVID-19 effect is expected to be temporary) and the impact that the economic support and relief measures (including debt moratoria) will have on the credit risk over the expected life of the instruments, which include, depending on the instruments’ maturities, longer-term estimates."

 ESMA sin uttalelse er således i tråd med vår forståelse om at det er viktig at en hensyntar varighet av effekten av Covid-19 når en inkorporerer fremoverskuende informasjon i  beregning av ECL.

Delårsregnskap

Bankene vil først rapportere virkningen av viruset i delårsregnskapet for Q1 2020. Delårsregnskapet vil normalt inneholde en oppdatering av informasjonen i årsregnskapet. Imidlertid krever IAS 34 at banken i sin delårsrapport skal inkludere en forklaring av hendelser og transaksjoner som er vesentlige for å forstå endringene i bankens økonomiske stilling og resultater siden slutten av den siste årlige rapporteringsperioden (IAS 34.15). Dette innebærer at bankene må gi noteopplysninger som gjør brukeren i stand til å forstå de økonomiske effektene av viruset og hvilke tiltak som er iverksatt.

Det følger videre at det kreves opplysninger (hvis vesentlige) til blant annet forventet kredittap (ECL). Dette vil være relevant da Covid-19 etter all sannsynlighet har påvirket estimatene som ligger til grunn for beregningen av ECL. Bankene bør således gi noteopplysninger knyttet til hvordan Covid-19 er hensyntatt i ECL-beregningen herunder:

  • hvordan fremadskuende informasjon har blitt inkorporert i beregningen av ECL
  • vesentlige endringer i forutsetninger
  • Endringer i ECL knyttet til migrasjon fra trinn 1 til trinn 2 eller 3.
  • Sensitiviteter

Relevante linker relatert til temaet:

ESMA issue guidance on accounting implications of Covid-19

EBA provides clarity to banks and consumers on the application of the prudential framework in light of COVID-19 measures

In the Spotlight - A banking industry focus on IFRS 9 expected credit losses 

In the Spotlight - Avoiding a crisis: ensuring that IFRS 9 ECL is 'fit for purpose' in advance downturn

In depth - Accounting implications of the effects of coronavirus

 

 

Ola Anfinsen

Ola Anfinsen

Jeg heter Ola Anfinsen og har jobbet i PwC siden 1992. Jeg har også erfaring fra PwC sitt London kontor.

Jeg jobber primært med revisjon av finansforetak (bank, forsikring og kapitalforvaltning) i tillegg til eiendom og inkassoforetak. Mine faglige interesser er verdsettelse og regnskapsføring av finansielle instrumenter og eiendom, regulatoriske forhold, risikostyring og internkontroll samt IFRS.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Plattformselskapene har suveren inntjening – de er de nye monopolene

Plattformselskapene har suveren inntjening – de er de nye monopolene Sannsynligheten er stor for at du som leser denne artikkelen arbeider ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Sparebankenes avsetninger for tap på utlån ble redusert med 9,4% ved overgangen til IFRS 9

Bakgrunn Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak ble endret med virkning fra 1. januar 2020. Endringene ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Midlertidig lov om rekonstruksjon vedtatt – og brukes nå av det første selskapet

Stortinget vedtok nylig en lov om finansiell restrukturering («lov om rekontstruksjon») som trådte i kraft 11. mai 2020. Loven gjelder ...

Les artikkelen