<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Ola Anfinsen

Jeg heter Ola Anfinsen og har jobbet i PwC siden 1992. Jeg har også erfaring fra PwC sitt London kontor.

Jeg jobber primært med revisjon av finansforetak (bank, forsikring og kapitalforvaltning) i tillegg til eiendom og inkassoforetak. Mine faglige interesser er verdsettelse og regnskapsføring av finansielle instrumenter og eiendom, regulatoriske forhold, risikostyring og internkontroll samt IFRS.


ola.anfinsen@pwc.com

Fallende egenkapitalavkastning og Pris/Bok samt økte tapsavsetningsprosenter preger regnskapene til forbrukslånsbankene for perioden 1.1.2018 til Q1 2019.

Av Ola Anfinsen , 14. juni 2019

 

Den kvartalsvise annualiserte tapsprosenten for de etablerte forbrukslånsbankene (Santander, Bank Norwegian og Komplett Bank) er fremdeles lave i forhold til kredittpåslaget som ligger i utlånsrenten.  For de nyetablerte forbrukslånsbankene (BRAbank og Optin Bank) er tapsprosenten vesentlig høyere. Annualisert tapsprosent for Q1 2019 varierte mellom 0,89% (Santander) og 15,82%  (Optin Bank) med et gjennomsnitt på 7,05%.

Les artikkel

Dele artikkelen:

Utvikling i kredittap og tapsavsetninger i norske banker – 2018

Av Ola Anfinsen , 31. mai 2019

Vår gjennomgang av bankenes årsregnskap for 2018 viser at tapene i banknæringen fortsatt er lave. Tapsprosenten utgjorde henholdsvis 3,21 % (forbrukslånsbanker), 0,11 % (sparebanker) og 0,04 % (øvrige banker).

Utviklingen i tapsavsetningsprosenten varierer mellom de ulike typene av banker. For forbrukslånsbanker har tapsavsetningsprosenten økt i løpet av 2018 og utgjorde ved utgangen av året 5,1 %. For sparebankene og øvrige banker har tapsavsetningsprosenten blitt redusert i løpet av året og utgjorde ved utgangen av året henholdsvis 0,54 % (sparebankene) og 0,35 % (øvrige banker).

Les artikkel

Dele artikkelen:

Seminar IFRS for unoterte banker

Av Ola Anfinsen , 23. mai 2019

PwC inviterer, i samarbeid med Spama, til et fagseminar om det nye regelverket for unoterte banker.


Finansdepartementet fastsatte 20. desember 2018 endringer i årsregnskapsforskriften for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

Fra 1. januar 2020 skal IFRS gjelde direkte for unoterte foretak, med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften. IFRS 9 innebærer blant annet vesentlige endringer i regelverket for nedskriving av tap på utlån.

Seminaret vil gi en oversikt over endringene i forskriften og hvilke konsekvenser de vil ha for regnskapet. Vi vil gjennomgå relevante standarder med hovedvekt på IFRS 9 og IFRS 7 samt illustrere med praktiske eksempler.

Målgruppen for seminaret er regnskaps- og økonomiansvarlige, regnskapsmedarbeidere og revisorer for bankene.

Dato: 20. juni 2019
Tid: 09.30 til 15.30
Sted: Thon Hotel Vika Atrium, Munkedamsveien 45, Oslo

Påmelding:
https://spama.no/kursoversikt/kommende-kurs-konferanser-og-seminarer/Seminar-IFRS/

Foredragsholdere:
  • Partner Magne Sem, PwC
  • Partner Erik Andersen, PwC
Fagansvarlig Henrik Eriksen, Økonomiservice Eika Gruppen
Les artikkel

Interesseområder: IFRS 9, IFRS

Dele artikkelen:

Utvikling i kredittap og tapsavsetninger i norske banker - 3. kvartal 2018

Av Ola Anfinsen , 19. desember 2018

Vår gjennomgang av bankenes delårsregnskap for 3. kvartal 2018 viser at tapene i banknæringen fortsatt er lave. Annualisert tap YTD Q3 2018 utgjorde henholdsvis 2,24% (forbrukslånsbanker), 0,1% (sparebanker) og 0,0% (øvrige banker).

Les artikkel

Interesseområder: Bank og finans, PwC, IFRS 9, IFRS, Tjenestedesign

Dele artikkelen:

Før og etter IFRS 9 - en analyse av norske banker.

Av Ola Anfinsen , 21. september 2018

 

Les artikkel

Interesseområder: Bank og finans, PwC, IFRS 9

Dele artikkelen:

IFRS 9 – Overgangsregler for tapsnedskrivninger for kapitaldekningsformål er vedtatt ogtrådt i kraft

Av Ola Anfinsen , 12. januar 2018

Reglene er inntatt i forskrift om endring av forskrift om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak m.m. (FOR -1990- 06-01- 435).
Les mer


Reglene er i samsvar med høringsnotat og forslag til endringsforskrift utarbeidet av Finanstilsynet og er tilsvarende regler vedtatt av EU-kommisjonen 30.11.2017. De endelige overgangsreglene er noe bedre enn forslaget fra EU-kommisjonen omtalte tidligere.

Overgangsreglene innebærer at økte tapsavsetninger som oppstår som følge av overgangen til IFRS 9 kan innfases i ren kjernekapital over en periode på 5 år med følgende progressivt minkende faktorer :

 95% i år 1
 85% i år 2
 70% i år 3
 50% i år 4
 25% i år 5

Overgangsregelen omfatter både økninger i tapsavsetninger ved overgangen til IFRS 9 og økninger tapsavsetninger etter IFRS innenfor overgangsperioden. Vedrørende sistnevnte skal tapsavsetninger for engasjementer hvor det foreligger en vesentlig økning i kredittrisiko og det foreligger objektive bevis for på tap (trinn 3) holdes utenfor. En står også valgfritt hvorvidt en ønsker å kun benytte seg av overgangsregelen ved overgangen dvs pr 1.1.2018. I den grad en på ett senere tidspunkt også ønsker å benytte seg av overgangsreglene innenfor overgangsperioden må en søke Finanstilsynet om adgang til å benytte reglene for gjenværende periode. Da IFRS 9 i motsetning til IAS 39 også omfatter tapsavsetninger knyttet til finansielle garantier og lånetilsagn skal avsetninger etter IAS 37 komplementere avsetninger etter IAS 39 ved overgangen. Ved beregningen skal det videre justeres for økninger i ren kjernekapital som skyldes skattefradraget knyttet til økningen i tapsavsetninger og for forventet tapt beløp etter kapitalkravsforskriften § 15-5 for de institusjonene som benytter IRB-metode.
Gitt :

A = Tapsavsetninger pr 1.1.18 (etter IFRS 9)
B = Tapsavsetninger pr 31.12.17 (etter IAS 39 og IAS 37)
C = Forventet tapt beløp etter IRB-modell pr 31.12.17/1.1.2018 (gjelder ikke ved bruk av
standardmetode)
D = Tapsavsetninger på rapporteringstidspunktet
E = Forventet tapt beløp etter IRB-modell på rapporteringstidspunktet
(gjelder ikke ved bruk av standardmetode)

Generelt kan basisbeløpet (sett bort fra skattefradraget) som skal legges til grunn ved bruk av faktorene oppstilles som følger (negative differanser settes til null):

Basisbeløp = (A – C) – (B – C) + ((D – E) – (A – C))
Eksempel (IRB metode):

A = Tapsavsetninger pr 1.1.18 (etter IFRS 9) = 120
B = Tapsavsetninger pr 31.12.17 (etter IAS 39 og IAS 37) = 100
C = Forventet tapt beløp etter IRB-modell pr 31.12.17/1.1.2018 = 130
D = Tapsavsetninger på rapporteringstidspunktet = 130
E = Forventet tapt beløp etter IRB-modell på rapporteringstidspunktet = 140
Basisbeløp = (120 – 130) – (100 – 130) + ((130 – 140) – (120 -130)) = (negativ differanse som settes lik 0) - (negativ differanse som settes lik 0) + ((negativ differanse som settes lik 0) - (negativ differanse som settes lik 0)) = 0

Reglene innebærer at dersom enten forventet tapt beløp
(etter kapitalkravsforskriften § 15-5) eller tapsavsetninger etter IAS 39/IAS 37 er høyere enn tapsavskrivninger etter IFRS 9 blir det ingen effekt ved overgangen til IFRS 9. Tilsvarende hvis forventet tapt beløp (etter kapitalkravsforskriften § 15-5) ved rapporteringstidspunktet er høyere enn tapsnedskrivningene etter IFRS 9 på rapporteringstidspunktet.

Eksempel (standardmetode):

Basisbeløp = (120 – 100) + (130 – 120) = 20 + 10 = 30
Foretakene skal omregne alle soliditets- og sikkerhetskrav slik at det justeres for de effektene av de tapsavsetningene som er lagt til ren kjernekapitalen. Dette gjelder i forhold til engasjementsverdier som er redusert med tapsnedskrivninger, for utsatt skattefordel og for tallverdier av negative verdier av justert forventet tap.  Det vises til forskriftens § 20(1) bokstav a. tredje ledd. Med soliditets- og sikkerhetskrav menes i henhold til høringsnotatet fra Finanstilsynet, kapitalreglene, reglene om uvektet kjernekapitalandel og reglene om store engasjementer.
Foretakene står valgfritt om de vil benytte seg av overgangsreglene eller ikke. Tilsvarende gjelder foretak som på ett senere tidspunkt tar i bruk IFRS 9 (NGAAP banker). De foretak som ønsker å benytte overgangsregelen plikter å informere Finanstilsynet innen februar 2018 samt hvilke valg som er gjort. En kan alternativt ta reglene i bruk på et senere tidspunkt for den resterende perioden men det kreves da tillatelse fra Finanstilsynet.
Foretakene som benytter seg av overgangsregelen skal offentligjøre opplysninger om hvilke valg som er gjort samt blant annet hva ansvarlig kapital, kapitaldekning og uvektet kjernekapitaldekning ville vært uten bruk av regelen.

Les artikkel

Dele artikkelen:

IFRS 9 og overgangsregler for nye krav til tapsavsetninger

Av Ola Anfinsen , 13. november 2017

Finansdepartmentet har i brev av 2.11.2017 gitt Finanstilsynet oppdrag om å utarbeide overgangsregler for nye kommende krav til tapsavsetninger i IFRS 9 for norske finansforetak.


Les artikkel

Interesseområder: IFRS

Dele artikkelen:

Følg bloggen