<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Granskingsbloggen

Granskingsbloggen Gransking, varsling, økonomisk
kriminalitet og anti-korrupsjon

Granskingsbloggen Gransking, varsling, økonomisk
kriminalitet og anti-korrupsjon

Born to bribe

Av Stig Rune Johnsen , 25. juni 2015

IMG_0911_BANNER

I hvilken grad er du menneskelig disponert til å begå korrupsjon? Mange bedrifter bruker mye ressurser på å forebygge korrupsjon. Økt kunnskap om årsaken til korrupsjon kan bidra til å effektivisere bekjempelsen – og det er ikke så veldig vanskelig heller. 

Enkelt sett kan man si at det er to årsaker (eller grupper av årsaker) til korrupsjon. Den ene årsaken er den iboende menneskelige tilbøyeligheten til å begå korrupsjon. Selv liker jeg å kalle dette for krimogenitets-genet. Spørsmålet er altså hvor krimogen er du?

Den andre årsaken er situasjonsbestemt. Det kan være noe med en konkret situasjon som får deg til å bestikke noen eller til å ta i mot en bestikkelse. Som regel er det et sett av situasjonsbestemte årsaker som er utløsende. Iboende tilbøyelighet og situasjonsbestemte forhold vil i sum være avgjørende for om korrupsjon begås.

En utbredt misoppfatning er at en persons kriminelle tilbøyelighet ofte er synlig. Den kjente filmen fra 80-tallet med navnet "Rollebyttet", utmerket spilt av Eddie Murphy, er en god illustrasjon på hvordan selv en kronisk tyv blir hederlig bare situasjonen endrer seg. Personers plassering på den sosiale rangstigen har i utgangspunktet ingen betydning for deres krimogenitet. Det finnes da også altfor mange eksempler på næringslivsledere og andre samfunnstopper som blir tatt med "buksa nede".

Et godt utgangspunkt for forebygging av korrupsjon er derfor: Krimogenitet synes ikke og kan ikke forebygges. Det er situasjoner man kan gjøre noe med. Også politiet har forstått dette. Det såkalte bamsepolitiet hvor man brukte betydelige ressurser i barnehager og skoler for å påvirke barn og unges forhold til lovbrudd, er så å si en saga blott. I dag kalles den forebyggende kriminalitetsbekjempelsen for problemorientert politiarbeid. Det gjøres faglige analyser av risikoområder og innsatsen settes inn mot å endre de situasjoner som medfører høyest risiko.

De situasjonsbestemte faktorer som øker korrupsjonsrisikoen er typisk:

  • Sterk konkurranse
  • Økonomiske problemer
  • Liten risiko for å bli oppdaget
  • Stort fortjenestepotensial

Sterk konkurranse bør man ikke forsøke å gjøre noe med. Forebygging av korrupsjon bør først og fremst ha som formål å påvirke de tre siste av disse faktorene. 

Har du økonomiske problemer og en stilling med lett tilgang på mye penger, legg det i den ene vektskålen. Legg oppdagelsesrisikoen i den andre. Hvis vektskålen vipper riktig vei, kan det tyde på at bedriften din har tatt forebygging på alvor. Hvis ikke, er jeg redd det bare er din egen tilbøyelighet å lene seg på. Og den vet vi jo som sagt ingenting om.

Interesseområder: Anti-korrupsjon

Dele artikkelen:

Stig Rune Johnsen

Stig Rune Johnsen
Jeg heter Stig Rune Johnsen og er direktør i PwCs Granskingsenhet og advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har 11 års erfaring som spesialetterforsker i Økokrim med særlig ansvar for etterforsking av korrupsjonssaker, skatte- og avgiftsovertredelser og regnskapsmanipulasjon. Jeg har vært prosjektleder og deltaker i flere større offentlige granskinger, både i kommunal sektor, helsesektoren og innenfor Forsvaret På granskingsbloggen vil jeg bruke min erfaring som etterforsker/gransker av økonomisk kriminalitet til å belyse alt fra dagsaktuelle temaer, årsakssammenhenger og ulike forebyggende emner.
stig.rune.johnsen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere