<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Varslede endringer i rederiskatteordningen

‹ Tilbake til artikler

kjetil-raknerud.jpg

Finansdepartementet har nylig renotifisert den norske rederiskatteordningen til EFTAs overvåkingsorgan - ESA. Hovedtrekkene i den notifiserte ordningen er en videreføring av dagens regelverk, men det er også varslet enkelte viktige endringer.

Den særskilte rederiskatteordningen innebærer i praksis skattefritak på skipsfartsinntekter for selskaper som kvalifiserer for ordningen. Et slikt skattefritak anses som statsstøtte i EØS-rettslig forstand, og må dermed godkjennes av ESA for å kvalifisere som lovlig statsstøtte. Dagens ordning er tidligere godkjent av ESA, men Norge har forpliktet seg til å renotifisere den, slik at ESA igjen kan ta stilling til om ordningen er lovlig i henhold til statsstøtteregelverket.

Utleie på bareboat-vilkår

I den norske rederiskatteordningen har det i årevis vært fullt ut lovlig å leie ut skip på bareboat-vilkår (enkelt forklart utleie av skip uten mannskap). Det har imidlertid vært noe usikkerhet knyttet til om slik utleie er en aktivitet som kvalifiserer for statsstøtte, særlig i lys av nyere praksis fra EU-kommisjonen som har slått fast at det bør være begrensninger i muligheten for bareboat-utleie for å sikre at det er rene skipsfartsaktiviteter som gir grunnlag for statsstøtte. Typisk ønsker man da å avgrense mot rene utleieselskaper, hvor inntektene gjerne har mer karakter av å være kapitalinntekter enn skipsfartsinntekter.

I notifikasjonen bruker Finansdepartementet mye spalteplass på å argumentere for at muligheten for å leie ut skip på bareboat-vilkår er en nødvendighet for den norske skipsfartsnæringen, og peker særlig på at det i offshore-segmentet ofte er nødvendig med bareboat-utleie av hensyn til lokale krav til bemanning, flagg osv, noe som blant annet er aktuelt for rederier som har og har hatt aktivitet i Brasil. Imidlertid erkjenner også departementet at det bør være enkelte begrensninger, og varsler at følgende begrensninger vil bli introdusert i Norge:

  • Utleie på bareboat-vilkår må ikke overstige 50 % av flåten per år, basert på utleid tonnasje per dag. Det blir trolig også mulighet for beregning over en fireårsperiode.
  • Bareboatkontrakter må ha en maksimal varighet på 5 år med opsjon på 3 års forlengelse. Lengre kontrakter vil da i praksis være ulovlige eiendeler i rederiskatteordningen.
  • Strategisk ledelse av skip leid ut på bareboat-vilkår foregå i EØS-området.

Begrensningene vil imidlertid ikke gjelde konserninterne forhold. Det vil altså fortsatt være fullt mulig å ha rene skipseiende selskaper i konsernet og leie skipene ut til driftsselskap på bareboat-vilkår. Det er heller ikke varslet endringer i muligheten for innleie på bareboat-vilkår. Skip som eies gjennom eierandel i selskap med deltakerfastsetting vil derimot trolig omfattes fullt ut av begrensningene, selv om dette ikke er eksplisitt nevnt i notifiseringen. Eierandel i et slikt selskap vil derfor bli ulovlig for den enkelte deltaker hvis begrensningene slår til når man ser hele deltakerens tonnasje under ett.

Det er varslet overgangsregler som gjør at begrensningene ikke får innvirkning på eksisterende kontrakter, men dette gjelder ikke bareboat-kontrakter med en varighet på mer enn 5 år. Med andre ord vil endringene innebære at eksisterende bareboat-kontrakter som har en varighet på mer enn 5 år umiddelbart vil bli ulovlige rederiskatteordningen. Som jeg kommer tilbake til er det for tidlig å si noe om når endringen trer i kraft, men 1. juli 2017 er ikke usannsynlig - så her kommer det brått en viktig endring for rederier med lange kontrakter.

Innleie på time charter/voyage charter

En annen varslet endring i ordningen er muligheten for innleie på voyage charter/time charter-vilkår. Slik innleie er i dag fullt ut lovlig for rederibeskattede selskaper, men departementet varsler nå en begrensning slik at denne type innleie av skip med ikke-EØS flagg ikke kan overstige 90 % av flåten.

Vindmøllefartøy

Departementet har tidligere notifisert en endring i dagens rederiskatteordning som innebærer at også spesialfartøy tilknyttet vindmølleparker kvalifiserer for rederibeskatning. Dette er altså ikke en ny notifisering i denne omgang, men vil trolig behandles av ESA i sammenheng med ordningen for øvrig.

Ikrafttredelse

Notifiseringen til ESA gjelder perioden fra 1. juli 2017 til og med 2026, og innebærer dermed at rederiskatteordningen vil anses som lovlig statsstøtte i denne perioden dersom den godkjennes av ESA. Eventuelle senere endringer i ordningen må notifiseres på vanlig måte.

De varslede endringene i ordningen forutsetter imidlertid også endringer i skatteloven kapittel 8, og krever dermed også en forutgående høring. Det er ikke kunngjort noen høring per dags dato, og utkastet til lovtekst er heller ikke kjent. Med andre ord er det foreløpig uklart når endringene vil tre i kraft. Basert på notifiseringen til ESA er det i hvert fall mulighet for at endringene vil gis virkning fra og med 1. juli 2017. Som hovedregel har man en rettefrist på to måneder dersom man bryter vilkårene for særskilt rederibeskatning, så 1. september 2017 er en dato man trolig bør merke seg allerede nå.

Oppsummering

At det kommer endringer i rederiskatteordningen, særlig når det gjelder bareboat-utleie, er ingen stor overraskelse sett i lys av senere praksis fra EU-kommisjonen, men for de rederiene som berøres av endringene skjer det nok raskere enn man skulle ønske. Særlig for rederier som leier ut skip på lange kontrakter (over 5 år) får dette raskt stor betydning, men alle rederier som driver utleie på bareboat-vilkår bør raskt sette seg ned og vurdere hvordan driften bør organiseres fremover for å tilpasse seg en ny hverdag i rederiskatteordningen.

Kjetil Vinnes Raknerud

Kjetil Vinnes Raknerud

Jeg heter Kjetil Raknerud, og jeg jobber som advokat i advokatfirmaet PwC i Bergen. Her jobber jeg først og fremst med skatt, avgift og EØS-rettslige problemstillinger. Jeg har bred erfaring med både nasjonal og internasjonal skatt, og har også arbeidserfaring fra tollmyndighetene med spesialkompetanse innen toll, særavgifter og internasjonal merverdiavgift. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen